At det er forskjell på både kvalitet og bruksområder for skruer, har alle som har brukt feil skruer til terrassen, erfart. Resultatet blir i beste fall sprikende. Her er en guide til hvilke skruer du bør bruke hvor.
To ting å tenke på
Før du velger hvilken skrue du skal bruke, og setter i gang med å montere, er det to spørsmål du må ta stilling til:
1. Hvor skal du skru?
Det første du må tenke på, er om det du skal montere, befinner seg ute eller inne. Innendørs er det som regel tilstrekkelig å bruke en såkalt C1-skrue, men du må kanskje velge en skrue med bedre rustbeskyttelse om miljøet du skal montere i, er fuktig, som for eksempel i et bad eller et vaskerom. Utendørs må du ta hensyn til hvordan klimaet er der du skal bygge. I tørt innenlandsklima anbefaler vi en skrue i rustfritt stål med A2-klassifisering, mens vi ved kysten der det er mye salt i luften, anbefaler en syrefast skrue med A4-klassifisering.
2. Hva skal du skru?
Materialet skruen skal skrus inn i, har mye å si. Er det MDF-plater eller trepanel? Spon eller gips? Hvilken skrue du velger, har alt å si for et godt resultat. Vær derfor nøye når du velger, en treskrue i en gipsvegg gjør for eksempel mer skade enn nytte.
Skal du skru i metall eller blekk, bør du bruke selvborende montasjeskruer med nålespiss, slik at du slipper forboring.
Andre ting å tenke på
Når du har valgt dine skruer, som for eksempel skal brukes innendørs (check!) i MDF-plater (check!), er det noen andre ting du bør tenke på. Hvilken type skruehode er riktig? Hva slags bits eller skruespor trenger du? Skal du bruke selvborende/selvskruende skruer?
Mer informasjon:
Korrosjon
Skruer deles inn i såkalte korrosivitetskategorier, fra C1 til C5, som representerer ulike stålmaterialers motstandsdyktighet mot korrosjon. Skruene testes ved å utsette dem for en såkalt saltlaketåke i henhold til ISO 9223, noe som gir viktig informasjon om ulike skruers bruksområder. Generelt sett kan vi si at C1 og C2 skal brukes innendørs, mens du utendørs bør bruke C3 og oppover. I spesielt korrosjonsutsatte miljøer, for eksempel ved kysten der det er mye salt i luften, bør du bruke C5.
C1:
Denne brukes i tørre miljøer med lav risiko for rust og korrosjon, for eksempel innendørs i oppvarmede bygg.
C2: Dette er en god «all round-skrue» som egner seg i rom med varierende temperatur og luftfuktighet med kondens. Lagerlokaler, kjellerboder og garasjer er eksempler på bruksområder.
C3:
Denne er velegnet for rom der det kan oppstå fuktighet og luftforurensing, som for eksempel produksjonslokaler for matvarer og bade- og vaskerom. Den kan også brukes utendørs der det er et lavt saltinnhold i luften og moderat luftforurensing, som by- og boligområder med innlandsklima.
C4:
Denne kan brukes både innen- og utendørs i miljøer med høy fuktighet og mye luftforurensing, gjerne i forbindelse med industri eller produksjonslokaler.
C5:
Den tøffeste skruen i verktøykassa er anbefalt til innendørs miljøer med så å si permanent kondens, som svømmehaller og dusjanlegg. Utendørs brukes den i områder med mye salt i luften, som kystnære områder og i offshoreindustrien.
Rustfrie skruer
Mange tenker nok at rustfrie skruer ikke ruster, men det er ikke helt riktig. Skruer påvirkes nemlig av både klima og galvanisk korrosjon. Derfor er det viktig å velge riktig rustbeskyttelse når du monterer.
Klima
Når det gjelder skruer, kan vi grovt sett dele inn det norske klimaet i to soner: tørt innlandsklima og fuktig kystklima. Når du skal bygge utendørs, må du derfor ta hensyn til dette, siden det har stor påvirkning på rust.
I Norge bruker vi de to kategoriene A2 og A4 for å angi hvor god rustbeskyttelse skruer har.
A2:
Dette er skruer i rustfritt stål som kan brukes utendørs i innlandsklima. Her er det imidlertid viktig å tenke på om det kan være lokal fuktighet eller luftforurensing, for eksempel ved et svømmebasseng eller i et industriområde.
A4:
Dette er skruer i syrefast stål som er beregnet på utendørs bruk i kystklima med et høyt saltinnhold i luften. De fleste tenker kanskje på A4 som en generell betegnelse på rustfrie skruer, men skal du montere utendørs i innlandsklima, er A2 som regel tilstrekkelig.
Galvanisk korrosjon
Galvanisk korrosjon oppstår når edelt metall, som kobber eller messing, kommer i kontakt med mindre edle metaller, som jern eller stål, for eksempel ved montering av varmtvannsrør. Da oppstår det elektriske spenninger mellom metallene, der det edle metallet blir en katode og det uedle metallet en anode. Dette løses vanligvis ved å dekke det uedle metallet med et tynt lag sink, som da opptrer som en såkalt offeranode og dermed beskytter kjernemetallet.
Skruehoder
Skruer består av tre deler: spissen, kroppen og hodet. Kroppen og spissen angir hvilket materiale skruen egner seg for, mens hodet bestemmer om skruen senkes ned i materialet (senkehoder), eller om hodet skal stikke opp (panhode).
Generelt sett finnes det to typer skruehoder. Senkehoder er, som navnet antyder, beregnet på montering der skruen ikke skal synes, men skal «forsvinne» inn i materialet, som for eksempel på en terrasse. Disse skruene har bitssporet integrert i kroppen og har som regel en konisk form som gjør det lett å trenge inn i materialet. Senkehoder kommer i to varianter, flatt nedsenket hode og linsehode, der førstnevnte er det vanligste.
Den andre typen hoder brukes når du ønsker at skruen skal presse to materialer sammen. Et godt eksempel er når du skal montere stålbeslag eller kjøkkenskap, fordi et senkehode her vil presse seg inn i materialet på feil måte. Den vanligste typen av skruer som presser materialer sammen, kalles panhode og er flat på toppen. Det finnes også knappehode, kopphode og sopphode, som er mer å betegne som spesialskruer.
Bits
Bits kalles også skruespor og angir hvilken type munnstykke du skal ha på skrujernet eller drillen. Hensikten med bitsen er å overføre kraften fra deg til skruen, og det er uhyre viktig å velge riktig bits til de ulike skruene. Bommer du her, kan du ende opp med en skrue som ikke sitter, og som også er vanskelige å trekke ut igjen. Et godt tips for å sjekke om du har valgt riktig skruespor, er å feste skruen på bitsen og holde den horisontalt. Henger den fast uten å falle ned, har du valgt riktig bits.
I Norge har den vanligste bitstypen vært phillips (stjerneskrujern), men de siste årene har såkalte torx tatt mer og mer over.
Phillips:
Phillips har et kryss og blir ofte omtalt som stjerneskrujern. Det finnes ulike underkategorier med tanke på dybde og bredde som angis med en skala fra PH1 til PH6, der den vanligste er PH2.
Torx:
Torx har et spor som ser ut som en sekskantet stjerne. Denne typen har tatt mer og mer over for phillips, fordi den gir et bedre grep og ikke glipper så lett. Torx krever derfor mindre kraft fra den som skrur, og blir gjerne brukt på treskruer og lengre skruer. Torx kommer i ulike størrelser som angis etter en skala fra T1 til T100. De vanligste er T20 til T35. De siste årene har det også kommet flere ulike varianter av torx, for eksempel torx paralobe, torx plus og sikkerhets-torx.
Pozidriv:
Pozidriv kan for det utrente øye se ut som en phillips-skrue, men den kjennetegnes ved at den har et ekstra mindre kryss som gjør at den ser ut som en åttekantet stjerne. Bits med pozidriv har benevnelsen PZ og brukes mest av elektrikere. Du kan bruke et skrujern med phillips-spor på PZ, men ikke omvendt.
Unbrako/Sekskant:
Har du noen gang montert en hylle eller et skap fra IKEA, har du allerede stiftet bekjentskap med unbrako. Dette er et skruredskap der enden er sekskantet, noe som gjør den er velegnet til «hodeløse» skruer, fordi den fungerer i svært små dimensjoner, som for eksempel urverk og elektriske instrumenter.
Rettspor:
Denne skruetypen kalles også tverrspor og kjennetegnes ved av skruesporet går som en rett strek tvers over skruehodet. Dette er en skruetype som ikke er særlig mye brukt i våre dager.
Mye å tenke på
Det er i det store og det hele mye å tenke på når det gjelder hvilke skruer du bør bruke til hvilken jobb. Vi håper denne guiden har vært til nytte for deg, og at du finner noen av de skruene og det festemateriellet du trenger i vårt sortiment.
Comments